Baronen gjorde klart for tokt over Rotnes' internasjonale luftrom med sin Sopwith Camel.
Nervene lå tykt smurt utover hele terminalanlegget idet han ruser motoren og taxer ut, klar til take off. I hodet på Baronen flyr bildene fra tidligere tokter over Internasjonale som salt i åpne sår.
Take off gikk som smurt banan på fersk loff. Føltes litt skjev, hadde vondt for å gi pene høyresvinger. (Det ble ordnet i hangar'n senere). Gikk fire fem runder i rolig og kontrollert tempo (stålkontroll - Sheffield Steel) med slowpass'er så øm'e, myke og lekne at Bratman stod med åpen munn, siklet og glemte hele oppdragerrollen han har tatt på seg for en såkalt fuglehund. Som løper mot alt som rører på seg - til båndet strammer og hunden nesten kveles, for så å ta fart igjen mot noe som rører på seg - til båndet strammer og hunden nesten.......osv...osv. Etter denne lett seksuelle opplevelsen (flyet altså, ikke hunden og Bratti's) la baronen kjerra inn for landing og satte børsa pent ned.
Hendelsen gjenntok seg fire fem ganger.
Konklusjonen: Rotnes Internasjonale er ikke for trang (men kan selvfølgelig ikke stikkeføres fra Afrika eller Sør-Amerika).
(hendelsen skal vistnok være på Bratfilm, men filmselskapet han bruker skal vistnok være utsatt for både materiellmangel og budsjettsprekk, så det er umulig å vite når vi får kloa i "shoots'a".
Lagertha Bertha Inneroller førte stikkene denne gangen, med stor følsomhet. Alikevel blir dette kanskje hennes siste tokt da hun ikke beveger seg like følsomhet ellers. Ryktene skal ha det til at hun prøvde å by seg frem på en høyst vulgær måte til styreformann under et ekstraordinært styremøte. Han likte ikke utsikten eller lukten i cockpit'en og henviste henne ut på gangen til møtet var over.
Praten i de Baronske korridorer sier at en gammel kriger fra ww1 skal føre stikkene fremover.
Vi ønsker ham lykke til.
Den kulørte presse mener det er større spenning og høyere interesse rundt nedkommelsen av denne skjønnheten enn det var når vi ventet på kronprinsparrets førstefødte.
